Leier bil med sjåfør for å ta til Ta Cu Mountain for å se en Buddha statue som jeg har hatt lyst til å se helt siden jeg visste at vi skulle til Vietnam. Statuen ligger på et 700 meter høyt fjell og er 48 meter lang. Vi tar der på en søndag, selvom guideboken sier at da er det mange vietnamesere også. Det er jo bare godt å se hva de legger i et besøk der, sammenlignet med om det kun er turister der!
Ankommer fjellet og det drypper litt, men det er ikke så ille, for er gondol opp et stykke på fjellet, så vi skal bare gå cirka 100 meter oppover trapper. Holder i varmen det!
Kommer til der heisen stopper, og der er det masse byggearbeid på gang. De bygger sånn cirka over hele vietnam. Noe som jo er positivt å se i forhold til økonomien her. Folk tjener i gjennomsnitt mellom $15 (landsbygd) og $50 (by) per måned...
Først er det 3 statuer som alene er imponerende så høyt oppe i fjellet. Går forbi disse og oppover til selve "statuen". Og det er et mektig syn av en liggende Buddha (Buddha på vei til Nirvana). Jeg er cirka like høy som en fot.
Det regner litt så vi blir ikke så lenge. Går ned til de tre andre statuene igjen, og det har klarnet opp. For en utsikt her oppe! Forstår godt at de har plassert statuene med utsyn over landskapet på den måten.
Det er morsomt å se gamle og unge vietnamesere om hverandre, der alle kommer for å be/verdsette Buddha. Dette er tydeligvis et hellig sted for mange av dem, men de smiler og sier "Hello" til oss hele tiden. Det virker som om de er glade for at vi også besøker et slikt sted, og ikke bare er turister. Mange virker nysgjerrige, og det kan jeg også forstå, for vi er de eneste turistene på fjellet den dagen.
Glemte å skrive at Jeep + Sjåfør inkl drivstoff koster $40 for cirka 4-5 timer. Latterlig billig! Jeep`en er fra 1971 og har en plakett som sier Property of US Army, så det er nok en etterlevning etter vietnamkrigen. Den ville nok aldri ha blitt EU-godkjent, men det skal man ikke tenke så mye på her nede.
Saturday, July 25, 2009
Mere kiteboarding
Frokost igjen på Mellow, og slumrer litt rundt, for samme som i går, så kommer vinden rundt 13-14... Bare slappe av på stranden frem til det. Snakker litt med Paul (som driver Mellow og en Ozone kitestore). Han forteller at vinden i dag blir god, fordi skyene er på høyre side av stranden, men om det kommer skyer over stranden, så blir den enten kraftig eller borte. Om det blir skyer på venstre side av stranden (sett ut mot havet), så blir det offshore vind, og det er bare å komme seg inn før det skjer. Kjekt med lokale som kjenner alle tegnene!
Står hele 15-20 sekunder, før det kommer et godt magaplask... Men det er cirak 10 sekunder forbedring fra i går. Klarer å fange opp brettet hver gang jeg mister det og kiten må bare waterlaunches 1 gang. (Mistet brettet 3 ganger i går, der noen andre hentet det, og kiten måtte waterlaunches cirka 10 ganger eller mer... ) Instruktør som gir mange gode tips hjelper på!
Helle grilles enda mer i solen, og er fotograf.
Står hele 15-20 sekunder, før det kommer et godt magaplask... Men det er cirak 10 sekunder forbedring fra i går. Klarer å fange opp brettet hver gang jeg mister det og kiten må bare waterlaunches 1 gang. (Mistet brettet 3 ganger i går, der noen andre hentet det, og kiten måtte waterlaunches cirka 10 ganger eller mer... ) Instruktør som gir mange gode tips hjelper på!
Helle grilles enda mer i solen, og er fotograf.
Mui Ne og kiteboarding
Første hele dag på Mui Ne, og vinden er ikke helt i gang, men de sier den skal komme igang cirka kl 13-14. Finner frem kite, harness og det hele og gjør det klart. Min instruktør heter Phong (uttales fong), hyggelig fyr som har surfet, kitesurfet og windsurfet sånn cirka 6-7 år. Blir litt misunnelig på at han bor på en så perfekt strand for å gjøre det hele, men heldigvis skal vi være her noen dager.
Frokost på Mellow (surf-backpacker-sted rett ovenfor der vi bor), og de har frisk frukt med muesli og yoghurt. Noe annet enn nudler til frokost er kjekt. Det her blir fast frokoststed (frokost = morgenmad, for de som leser det her på dansk). Stedet er drevet av en Australer og hans Vietnamesiske kone. Hyggelige folk som smiler og snakker om både det ene og det andre.
Går igjennom litt grunnleggende igjen for å se at jeg husker det hele, og det gjør jeg mer eller mindre. Phong sier at det er bare komme seg ut på vannet og ta det derfra. Kommer litt opp, faller, litt opp, faller og det er vel cirka det som skjer videre etter et par timer. Phong er super og forklarer mange tips og viser hva han ser jeg gjør feil, så lærer mye på kort tid. Forstår ikke helt hvorfor instruktører på Fuerte Ventura eller i Danmark har sett eller forklart noe av det han forklarer, men noen er vel bare bedre enn andre :)
Etter noen timer i vannet er armer, ben og hele meg rimelig gåen, så opp av vannet og slappe av. Helle har hygget seg i solen for å bli lekker brun og lest en hel del. Hun pløyer hurtig gjennom bøkene...
Frokost på Mellow (surf-backpacker-sted rett ovenfor der vi bor), og de har frisk frukt med muesli og yoghurt. Noe annet enn nudler til frokost er kjekt. Det her blir fast frokoststed (frokost = morgenmad, for de som leser det her på dansk). Stedet er drevet av en Australer og hans Vietnamesiske kone. Hyggelige folk som smiler og snakker om både det ene og det andre.
Går igjennom litt grunnleggende igjen for å se at jeg husker det hele, og det gjør jeg mer eller mindre. Phong sier at det er bare komme seg ut på vannet og ta det derfra. Kommer litt opp, faller, litt opp, faller og det er vel cirka det som skjer videre etter et par timer. Phong er super og forklarer mange tips og viser hva han ser jeg gjør feil, så lærer mye på kort tid. Forstår ikke helt hvorfor instruktører på Fuerte Ventura eller i Danmark har sett eller forklart noe av det han forklarer, men noen er vel bare bedre enn andre :)
Etter noen timer i vannet er armer, ben og hele meg rimelig gåen, så opp av vannet og slappe av. Helle har hygget seg i solen for å bli lekker brun og lest en hel del. Hun pløyer hurtig gjennom bøkene...
Thursday, July 16, 2009
Videre til Mui Ne
Skulle egentlig ta toget, men da stedet som selger billetter til tog sier de stenger 18.30, men egentlig stenger 16.30, så gikk ikke det. Velger å kjøpe noe som heter "Open Bus Ticket" til $7 per person. Billigere enn tog, og man kan visstnok sove der.
Tut, tut, tut, tuuuuuuuuuut. Gal bussmann som tuter 342073892 ganger minst. Det er cirka bygninger konstant langs "motorvei" A1 fra Ho Chi Minh til Phan Tiet, men så en mini-pause med hus på kanskje 2 km mellom Phan Tiet og Mui Ne. Så 226 km tar 4 timer og 45 minutter, langs motorvei. De trenger virkelig å ruste opp veiene i forhold til trafikken, men når det er folk og hus overalt tar det nok tid.
Kommer til Mui Ne, og bussmannen sier: "Ikke ta scooter, for de kjører dere langt vekk og krever penger for å kjøre dere tilbake". Ok, ikke noe scooter i Mui Ne. For sekker opp på ryggen og går over til et hotell som heter Sunshine Beach. $24 per natt for havutsikt, A/C og cirka 30-40 meter ned til vannet. Grei pris det ja! Inn med bagasje, over til strand og bade! Når så vidt å ta ut kitesurf utstyret. Sjekker så et par skoler om de har et par timer til oppfrisking. Vietnam Kiteboarding School koster bare $35 per time inkl utstyr, så tar 2 timer med dem først. De har ikke ledig instruktør før dagen etter, men det er jo helt ok. Frem med Lonely Planet for å finne spisested... Dette eksisterer ikke så går på et annet. Som vanlig god mat...
Tut, tut, tut, tuuuuuuuuuut. Gal bussmann som tuter 342073892 ganger minst. Det er cirka bygninger konstant langs "motorvei" A1 fra Ho Chi Minh til Phan Tiet, men så en mini-pause med hus på kanskje 2 km mellom Phan Tiet og Mui Ne. Så 226 km tar 4 timer og 45 minutter, langs motorvei. De trenger virkelig å ruste opp veiene i forhold til trafikken, men når det er folk og hus overalt tar det nok tid.
Kommer til Mui Ne, og bussmannen sier: "Ikke ta scooter, for de kjører dere langt vekk og krever penger for å kjøre dere tilbake". Ok, ikke noe scooter i Mui Ne. For sekker opp på ryggen og går over til et hotell som heter Sunshine Beach. $24 per natt for havutsikt, A/C og cirka 30-40 meter ned til vannet. Grei pris det ja! Inn med bagasje, over til strand og bade! Når så vidt å ta ut kitesurf utstyret. Sjekker så et par skoler om de har et par timer til oppfrisking. Vietnam Kiteboarding School koster bare $35 per time inkl utstyr, så tar 2 timer med dem først. De har ikke ledig instruktør før dagen etter, men det er jo helt ok. Frem med Lonely Planet for å finne spisested... Dette eksisterer ikke så går på et annet. Som vanlig god mat...
Ho Chi Minh City - gåtur
Lonely Planet har en fin spasertur på cirka 5km som vi bestemmer oss for å gå. Og plasserer et svømmebassengbesøk midt i turen, da det er kokvarmt. Aner ikke grader, men varmt og høy luftfuktighet!
Turen starter gjennom et marked som har alt fra frukt til stoler og sofaer. Har sett markeder før, så kjøper en lommebok og går videre. Løse penger i lomma er ikke så lurt i storby med mange klåfingra mennesker. Innen vi har kommet til markedet har vi blitt spurt av cirka 20 xe om (mopeder som er litt taxi) om "sir motorcycle", "sir madam motorcycle", "sir honda", "sir madam go trip" osv osv... Samme gjelder 3 hjulede sykler (cyclos). Vi har bestemt oss for å gå og sier no no no til vi blir litt koko.
Vi kommer på feil side av museet og prøver å gå rundt den ene veien, men det virker feil. Går tilbake og en peker rundt hjørnet. Endelig framme... Det viser seg jo å være 10 meter fra der vi snudde rundt hjørnet, men ser ikke helt ut som inngang til et museum.
Ho Chi Minh Museet er ikke noe særlig egentlig. Litt rotete, noen som driver med bryllupsbilleder foran museet og inne på museet, som gjør det hele litt mer uoversiktlig. Går litt rundt og ser utviklingen av byen fra tidligere til nå. Litt om økonomisk utvikling, handel og turisme. Litt om fra det var fransk koloni, litt om landbruk... Noen tanks og fly utenfor, men lite om vietnamkrigen. Etter en drøy time går vi litt videre mot en cafe som er anbefalt, og tar lunch. Den var absolutt super, med masser av lokale. Og etter å ha spist, forstår vi hvorfor det er så mange mennesker der. Noen ved siden av oss prøver å si "no chili", "not hot", men det forstår ikke servitørene helt. Tips om man er kresen på mat: Ta med parlør eller velg et annet land... Mulig at mye europeisk mat er lekkert, men vietnamesisk mat er også ekstremt godt!
Etter lunch går vi til "War Remnants Museum". Et museum som må ses av alle som tar til HCMC. Det starter med opprøret mot frankrike, som hadde Vietnam som koloni. Her viser det seg jo at franskmennene burde ha fattet hintet, så hadde de unngått å få en krig etter 2. verdenskrig her nede. Videre er det litt bakgrunnsstoff om hvorfor landet ble delt i nord/syd som igjen leder opp til den kjente Vietnamkrigen. Her er materialet veldig fint fra en europeers synspunkt, men jeg er glad jeg ikke er amerikansk! Det er skremmende å se hva amerikanerne faktisk gjorde her nede, og hvor unødvendig det var. Det er stadigvekk cirka 270 kg sprengstoff per kvadratkilometer som er udetonert i landet. Primært rundt et område som heter DMZ. Hvert år skades cirka 20.000 av dette. Masse forferdelige bilder som vi ser litt på, og gjør at alle er veldig stille på museet. Jeg blir kvalm av det hele. Videre er det litt om hvor fantastisk kamp Viet Kong gjorde mot amerikanerne, så synspunktet er jo veldig dreid en vei, men uansett, etter å ha lest en del om krigen her nede og sett hva det har gjort i landet, så får Vietnam tommelen opp og USA igjen tommelen ned. Hva som faktisk skremmer mer er jo at det samme gjentok seg i Kuwait, i Afghanistan og nå i Irak. Ettervirkningene er enorme, og USA skal nok være glade for at vietnameserne er så tilgivende.
Ferdig med den utstillingen, så går vi for å bade litt. Deilig å kjøle seg ned ja! Får ikke oppbevart kamera og penger, så en bader av gangen, men det er jo fint nok. Begge klarer å svømme "mot" enveis-retningen og fløyter kommer fra vaktene... Svømmeretning i basseng var nytt for meg, men det var jo masse mennesker der.
Går videre og passerer masse skutere over alle gater. Begynner å bli litt mer avslappet av å ha cirka 10-15 skutere i fullfart forbi på hver side. Gå langsomt, så tilpasser de seg hvor du står. Crazy måte å gå over veien på. Går tilbake til hotellet, og slapper av litt før vi går ut for å spise Pho Ga (som er nudelsuppe med kylling - Vietnamesisk spesialitet). Det står anbefalt noe som heter Pho 24 som er en fastfood kjede for Pho. Smaker helt utmerket, men ikke så spennende.
Turen starter gjennom et marked som har alt fra frukt til stoler og sofaer. Har sett markeder før, så kjøper en lommebok og går videre. Løse penger i lomma er ikke så lurt i storby med mange klåfingra mennesker. Innen vi har kommet til markedet har vi blitt spurt av cirka 20 xe om (mopeder som er litt taxi) om "sir motorcycle", "sir madam motorcycle", "sir honda", "sir madam go trip" osv osv... Samme gjelder 3 hjulede sykler (cyclos). Vi har bestemt oss for å gå og sier no no no til vi blir litt koko.
Vi kommer på feil side av museet og prøver å gå rundt den ene veien, men det virker feil. Går tilbake og en peker rundt hjørnet. Endelig framme... Det viser seg jo å være 10 meter fra der vi snudde rundt hjørnet, men ser ikke helt ut som inngang til et museum.
Ho Chi Minh Museet er ikke noe særlig egentlig. Litt rotete, noen som driver med bryllupsbilleder foran museet og inne på museet, som gjør det hele litt mer uoversiktlig. Går litt rundt og ser utviklingen av byen fra tidligere til nå. Litt om økonomisk utvikling, handel og turisme. Litt om fra det var fransk koloni, litt om landbruk... Noen tanks og fly utenfor, men lite om vietnamkrigen. Etter en drøy time går vi litt videre mot en cafe som er anbefalt, og tar lunch. Den var absolutt super, med masser av lokale. Og etter å ha spist, forstår vi hvorfor det er så mange mennesker der. Noen ved siden av oss prøver å si "no chili", "not hot", men det forstår ikke servitørene helt. Tips om man er kresen på mat: Ta med parlør eller velg et annet land... Mulig at mye europeisk mat er lekkert, men vietnamesisk mat er også ekstremt godt!
Etter lunch går vi til "War Remnants Museum". Et museum som må ses av alle som tar til HCMC. Det starter med opprøret mot frankrike, som hadde Vietnam som koloni. Her viser det seg jo at franskmennene burde ha fattet hintet, så hadde de unngått å få en krig etter 2. verdenskrig her nede. Videre er det litt bakgrunnsstoff om hvorfor landet ble delt i nord/syd som igjen leder opp til den kjente Vietnamkrigen. Her er materialet veldig fint fra en europeers synspunkt, men jeg er glad jeg ikke er amerikansk! Det er skremmende å se hva amerikanerne faktisk gjorde her nede, og hvor unødvendig det var. Det er stadigvekk cirka 270 kg sprengstoff per kvadratkilometer som er udetonert i landet. Primært rundt et område som heter DMZ. Hvert år skades cirka 20.000 av dette. Masse forferdelige bilder som vi ser litt på, og gjør at alle er veldig stille på museet. Jeg blir kvalm av det hele. Videre er det litt om hvor fantastisk kamp Viet Kong gjorde mot amerikanerne, så synspunktet er jo veldig dreid en vei, men uansett, etter å ha lest en del om krigen her nede og sett hva det har gjort i landet, så får Vietnam tommelen opp og USA igjen tommelen ned. Hva som faktisk skremmer mer er jo at det samme gjentok seg i Kuwait, i Afghanistan og nå i Irak. Ettervirkningene er enorme, og USA skal nok være glade for at vietnameserne er så tilgivende.
Ferdig med den utstillingen, så går vi for å bade litt. Deilig å kjøle seg ned ja! Får ikke oppbevart kamera og penger, så en bader av gangen, men det er jo fint nok. Begge klarer å svømme "mot" enveis-retningen og fløyter kommer fra vaktene... Svømmeretning i basseng var nytt for meg, men det var jo masse mennesker der.
Går videre og passerer masse skutere over alle gater. Begynner å bli litt mer avslappet av å ha cirka 10-15 skutere i fullfart forbi på hver side. Gå langsomt, så tilpasser de seg hvor du står. Crazy måte å gå over veien på. Går tilbake til hotellet, og slapper av litt før vi går ut for å spise Pho Ga (som er nudelsuppe med kylling - Vietnamesisk spesialitet). Det står anbefalt noe som heter Pho 24 som er en fastfood kjede for Pho. Smaker helt utmerket, men ikke så spennende.
Sunday, July 12, 2009
Vekk fra Borneo og over til Ho Chi Minh City, Vietnam
Bestiller taxi til flyplassen, og et svensk dansk par spør dagen før om vi ikke kan dele taxi. Helt perfekt, så sparer vi 20 kroner... (Taxi er ikke akkurat så dyrt her nede)
Vi skal med fly til Kuala Lumpur, og så videre til HCMC (ho chi minh city). Alltids spennende om man når det hele, når man må inn/ut av en flyplass for å komme seg av sted.
Flyet går i rute fra KK til Kuala Lumpur. Air Asia er ikke laget for langbenete europeere, så godt det her er over på 2-3 timer. Ankommer i Kuala Lumpur når vi skal, men vårt neste fly står ikke engang på tavlen. Merkelig, for vi har jo billett! Går til informasjonen hos AirAsia, og det viser seg å ikke gå før 17.40, mens det skulle gå 15.00... Ville jo vært smart å skrive det på informasjonstavla kanskje?
Kommer avsted, og ankommer HCMC. Her er det stille og rolig inne på flyplassen. Før vi kan bestille taxi til byen, må vi ha litt Vietnametiske Dong. Minibanken er utenfor, og der står det jo 500 mennesker, derav cirka 100 er taxisjåfører som prøver å hive fatt i meg. Heldigvis har jeg lange ben, og går fort videre og sier No no no nononono... Inn igjen og bestiller taxi hos "ordentlig" selskap. Det er visstnok masse pirater, så lurt å kjøpe på forhånd sier guideboken.
Kjøreturen til HCMC sentrum er litt av en utfordring for hjertet... 1000 vis av scootere, mopeder i alle retninger, og masse tuting. Men slapper av etter cirka 10 minutter med galskap. Kommer til der hotellet er, og må krysse veien for første gang. Gå sakte, veldig sakte er hva guideboken sier, for da kjører mopedene rundt en. Nerver på topp, men det går ok, så kommer da over til sist. Pil ned en trang bakgate som taxisjåføren pekte på. Ikke så hyggelig der når det er mørkt, men vi må jo ned til hotellet!
Hotellet viser seg å være superlekkert. $20 per natt for sånt hotell inkl frokost for 2 er ikke ille nei!
Vi skal med fly til Kuala Lumpur, og så videre til HCMC (ho chi minh city). Alltids spennende om man når det hele, når man må inn/ut av en flyplass for å komme seg av sted.
Flyet går i rute fra KK til Kuala Lumpur. Air Asia er ikke laget for langbenete europeere, så godt det her er over på 2-3 timer. Ankommer i Kuala Lumpur når vi skal, men vårt neste fly står ikke engang på tavlen. Merkelig, for vi har jo billett! Går til informasjonen hos AirAsia, og det viser seg å ikke gå før 17.40, mens det skulle gå 15.00... Ville jo vært smart å skrive det på informasjonstavla kanskje?
Kommer avsted, og ankommer HCMC. Her er det stille og rolig inne på flyplassen. Før vi kan bestille taxi til byen, må vi ha litt Vietnametiske Dong. Minibanken er utenfor, og der står det jo 500 mennesker, derav cirka 100 er taxisjåfører som prøver å hive fatt i meg. Heldigvis har jeg lange ben, og går fort videre og sier No no no nononono... Inn igjen og bestiller taxi hos "ordentlig" selskap. Det er visstnok masse pirater, så lurt å kjøpe på forhånd sier guideboken.
Kjøreturen til HCMC sentrum er litt av en utfordring for hjertet... 1000 vis av scootere, mopeder i alle retninger, og masse tuting. Men slapper av etter cirka 10 minutter med galskap. Kommer til der hotellet er, og må krysse veien for første gang. Gå sakte, veldig sakte er hva guideboken sier, for da kjører mopedene rundt en. Nerver på topp, men det går ok, så kommer da over til sist. Pil ned en trang bakgate som taxisjåføren pekte på. Ikke så hyggelig der når det er mørkt, men vi må jo ned til hotellet!
Hotellet viser seg å være superlekkert. $20 per natt for sånt hotell inkl frokost for 2 er ikke ille nei!
Regnvær i KK
Litt regn i dag, så da blir det lokalbuss ut til et museum. Koster hele 1,8 RM for cirka 30 min busstur. latterlig lite... Kjøper noen ørepropper, for er litt liv utenfor der vi bor. Ompa-ompa, og noen som tror de kan både elvis, beatles, og mer moderne saker, men egentlig ikke kan to ord engelsk...
Fint museum med litt forskjellig, men i varmen orker man ikke lese det helt store. Ikke lov å ta bilder innendørs, så da blir det bare noen bilder av langhus. (tradisjonelle hus her nede).
Kommer over en masse gamle biler, som jo er litt morsomt å se her nede.
Fint museum med litt forskjellig, men i varmen orker man ikke lese det helt store. Ikke lov å ta bilder innendørs, så da blir det bare noen bilder av langhus. (tradisjonelle hus her nede).
Kommer over en masse gamle biler, som jo er litt morsomt å se her nede.
øytur
Så skal vi ut på øy tur igjen... Det er jo alltid deilig med en strand og slappe av :) Spiste pizza i går, for litt lei av ris + nudler. er jo det til alle måltider. Frokost, lunsj, middag...
Tar ut til samme øy som sist, Manukan, og satser på at det ikke blir regn denne gangen!
Tar ut til samme øy som sist, Manukan, og satser på at det ikke blir regn denne gangen!
Monday, July 6, 2009
Tilbake til Kota Kinabalu
Etter frokost skal vi bli kjørt til et sted som heter Junction 32 / Checkpoint 32. Dette skal visstnok bare ta 20 minutter. Etter 45 minutter biltur er vi fortsatt på riktig vei i følge kartet, så det tar bare litt lenger tid... Det viser seg at kommunikasjonen er litt feil, så sjåføren kjører oss til en annen Junction (et stykke før den vi egentlig skulle til), der det går en buss til Semporna istedenfor til Kota Kinabalu... Dette oppklares fort, og han kjører oss til en liten by som heter Kota Kinabatangan.
Får vite at bussen går en gang mellom 10 og 11. Blir litt usikker, så ringer til Buss-selskapet Tung Ma, og de sier at bussen går fra Semporna og Tawau cirka kl 7 og 8... Når er den i Kinabatangan? Cirka 7 og 8 til Kota Kinabalu. Språkstopp. Blir litt usikre, men da folk her er til å stole på, så venter vi bare. Første buss vinker vi på, men den er full og kjører bare videre. Shit... Venter litt mer og der kommer en til. Han har plass til to, så det er helt perfekt. Planen var å få en buss cirka kl 10, så vi kunne nå siste båt over til en øy for å sove i telt. Det går litt i vasken, da vi først får en buss cirka kl. 11.15. Vi kikker derfor på hosteller og lodges i Kota Kinabalu. Skal i hvertfall ikke bo der vi bodde sist! Bussturen går greit og tar 5 timer + litt. Litt lenger tid enn bussen den andre veien, men sjåføren her kjører også en del roligere, og det er jo greit. Lokalbuss ned til Kota Kinabalu (RM3 for 2... Det er cirka 6 kroner for 30 min busstur). Ender på bussholdeplassen ved enden av byen og velger da taxi. Koster hele 8RM til der vi vil bo.
Kommer til Summer Lodge og de har ledig rom til 68. Det tar vi. Møter tilfeldigvis amerikanerne som var i Sukau, men de syns det var litt dyrt og bestemmer seg å lete videre. Litt enklere når man har bagasje i bil enn på ryggen. De leide nemlig bil her nede. Deilig å komme på plass på rommet, og egentlig helt greit å slippe telt, så det var nok til det beste at vi ikke rakk båten!
Får vite at bussen går en gang mellom 10 og 11. Blir litt usikker, så ringer til Buss-selskapet Tung Ma, og de sier at bussen går fra Semporna og Tawau cirka kl 7 og 8... Når er den i Kinabatangan? Cirka 7 og 8 til Kota Kinabalu. Språkstopp. Blir litt usikre, men da folk her er til å stole på, så venter vi bare. Første buss vinker vi på, men den er full og kjører bare videre. Shit... Venter litt mer og der kommer en til. Han har plass til to, så det er helt perfekt. Planen var å få en buss cirka kl 10, så vi kunne nå siste båt over til en øy for å sove i telt. Det går litt i vasken, da vi først får en buss cirka kl. 11.15. Vi kikker derfor på hosteller og lodges i Kota Kinabalu. Skal i hvertfall ikke bo der vi bodde sist! Bussturen går greit og tar 5 timer + litt. Litt lenger tid enn bussen den andre veien, men sjåføren her kjører også en del roligere, og det er jo greit. Lokalbuss ned til Kota Kinabalu (RM3 for 2... Det er cirka 6 kroner for 30 min busstur). Ender på bussholdeplassen ved enden av byen og velger da taxi. Koster hele 8RM til der vi vil bo.
Kommer til Summer Lodge og de har ledig rom til 68. Det tar vi. Møter tilfeldigvis amerikanerne som var i Sukau, men de syns det var litt dyrt og bestemmer seg å lete videre. Litt enklere når man har bagasje i bil enn på ryggen. De leide nemlig bil her nede. Deilig å komme på plass på rommet, og egentlig helt greit å slippe telt, så det var nok til det beste at vi ikke rakk båten!
Sunday, July 5, 2009
Sukau - Kinabatangan elvetur
Litt trøtt, men gleder oss til elveturen. Vi deler båt med det amerikanske parret, og kjører avsted oppover langs elva. Først ser vi en ørn. (Og ikke forstår jeg at de klarer å se den på så lang avstand...). Videre kommer vi inn under noen fjellklipper der det er noen småfugler som bor. De flyr ut noen cm over hodene våre og han som kjører båten ler litt av at vi skvetter til. Han har jo sikkert sett det 1000 ganger før. Videre oppover langs elva ser vi aper i massevis. Mye morsommere å se dem i skogen enn på en mateplattformen. Disse begynner vi etterhvert å klare å se selv også.
En sort fugl kommer vi inn på og er så nærme som 1 meter før den flyr. Får en del gode bilder. Videre oppover langs elva spotter vår båtmann noen slanger som er grønne blant grønne blader... Når vi er cirka 1 meter fra Borneos giftigste slange, ser vi den nærmest ikke enda. Visstnok ikke farlig å være så nærme om morgenen, fordi den sover. Tar masse bilder av farlig slange. På veien tilbake ser vår båtmann enda en liten slange (Sort og gul). Klarer ikke å se denne i det hele tatt... Vi cruiser videre og ser enda fler aper på veien tilbake.
Den apen vi ser mest av er Probiscis Monkey, som vi dagen før har fått vite at en japaner kalte "Dick Monkey", fordi han kunne se bildet, men ikke lese engelsk...
Ankommer der vi startet og klart for frokost. Nudler og egg... tradisjonelt...
En sort fugl kommer vi inn på og er så nærme som 1 meter før den flyr. Får en del gode bilder. Videre oppover langs elva spotter vår båtmann noen slanger som er grønne blant grønne blader... Når vi er cirka 1 meter fra Borneos giftigste slange, ser vi den nærmest ikke enda. Visstnok ikke farlig å være så nærme om morgenen, fordi den sover. Tar masse bilder av farlig slange. På veien tilbake ser vår båtmann enda en liten slange (Sort og gul). Klarer ikke å se denne i det hele tatt... Vi cruiser videre og ser enda fler aper på veien tilbake.
Den apen vi ser mest av er Probiscis Monkey, som vi dagen før har fått vite at en japaner kalte "Dick Monkey", fordi han kunne se bildet, men ikke lese engelsk...
Ankommer der vi startet og klart for frokost. Nudler og egg... tradisjonelt...
Sukau, dag 1
Etter å ha blitt vist rommet av Shu, så blir vi spurt om vi vil betale RM80 for en båt alene. Høres ok ut... Viser seg at de ikke klarer å skaffe noen lokale med båt, så da drar de andre som bor her på tur og vi slapper av. Deilig å ha hele stedet for seg selv også! Slapper av på terassen og ser litt på fugler og planteliv. De har også noe som ligner en hjort som er tam... Tenker å ta bilde av den, men glemmer det fordi det dukker opp enn morsom fugl med "dobbelt-nebb", kjent som Neshornfugl. Ble godt vant med å se den med gult nebb, men var heldig og fikk sett en med rødt nebb. Går rundt i hagen og ser litt mer på planter og prøver å ta noen fler bilder av fugler. Helle snakker litt med en av de som er fra Sukau, og får vite litt om en del forskjellig.
Sitter i sofaen og kikker utover elva til sola går ned og får tatt noen flotte bilder av elva. Mor på huset er i gang med middagen, som blir angrepet når de andre kommer tilbake fra elvetur. Veldig deilig med et par timer fullstendig ro og avslapping.
Plutselig er det litt roping inne fra fellesrommet. Noen har fått en igle på seg, men det går fort over. Det blir så litt iglesnakk ute på terrassen, og Shu forteller om en kineser som fikk den på et veldig vondt sted. (Fikk så en god historie om en japaner og kineser. Litt som dansken, svensken og nordmannen...)
Middag blir servert og konsumert. Etter middagen avtales det at vi skal med på elvetur kl 6 om morgenen!
Jeg blir sittende å snakke med litt forskjellige og spille kort, mens Helle tar kvelden. Et amerikansk par som er mellom jobb og studier har vært ute i 5 måneder og reist, og er på slutten av sin tur. Et nederlandsk par kommer fra Vietnam, og avslutter her på Borneo, en annen nederlender kommer fra Sarawak (andre delen av Malaysia-Borneo), og skal ha 4 uker her og videre til Indonesia. Spiller "go fish", for det kan alle.
I seng cirka 22, for skal jo opp 5.45...
Sitter i sofaen og kikker utover elva til sola går ned og får tatt noen flotte bilder av elva. Mor på huset er i gang med middagen, som blir angrepet når de andre kommer tilbake fra elvetur. Veldig deilig med et par timer fullstendig ro og avslapping.
Plutselig er det litt roping inne fra fellesrommet. Noen har fått en igle på seg, men det går fort over. Det blir så litt iglesnakk ute på terrassen, og Shu forteller om en kineser som fikk den på et veldig vondt sted. (Fikk så en god historie om en japaner og kineser. Litt som dansken, svensken og nordmannen...)
Middag blir servert og konsumert. Etter middagen avtales det at vi skal med på elvetur kl 6 om morgenen!
Jeg blir sittende å snakke med litt forskjellige og spille kort, mens Helle tar kvelden. Et amerikansk par som er mellom jobb og studier har vært ute i 5 måneder og reist, og er på slutten av sin tur. Et nederlandsk par kommer fra Vietnam, og avslutter her på Borneo, en annen nederlender kommer fra Sarawak (andre delen av Malaysia-Borneo), og skal ha 4 uker her og videre til Indonesia. Spiller "go fish", for det kan alle.
I seng cirka 22, for skal jo opp 5.45...
Lokalbus til Sukau
Går til bussterminalen som avtalt 12.30. Samme hyggelige fyr er der og han ber oss vente i skyggen. Etter cirka 15 minutter skal vi gå et par gater bortover, og der holder bussen parkert. (Den stopper nemlig ved Sdkan Bas Term 2 1/2, som betyr litt vekk tror jeg... Fikk det forklart og forstod ikke helt logikken.) Ingen bussjåfør, for han er i Moske til fredagsbønn. Går cirka 20 min så kommer han og snakker ikke et ord engelsk, men forstår Sukau, og bagasje + oss er inni bussen. Bussterminalfyren kommer tilbake og betaling uveksles og han oversetter. Han spør hvor vi skal og vi sier Sukau B&B. Hvilken B&B spør bussjåføren... Godt vi har brosjyren.
Overnatningen ved Kinabatangan ligger i Sukau og heter Sukau B&B, står navnet Shu, og da vet de hvem det er!
Vi syns litt synd på bussjåføren, da vi er de eneste passasjerene. Det er en 12 seter Hi-ace. (Bas Mini). Bussen kjører, og han plukker opp en passasjer til, som tydeligvis er en han kjenner. De skal forbi et marked, så en butikk, så et annet sted... Litt omvei, men jeg får smakt en Gukai (RM1), som minner om en smultring. Nam! Tar cirka 2 timer og 30 min til Sukau, som er en liten landsby ved elva. Vi blir kjørt til døra av bussjåføren. Fantastisk service syns jeg, men det er visstnok vanlig her... Vi blir møtt med: "Miss Helle?" Yes yes... Det er oss.
Overnatningen ved Kinabatangan ligger i Sukau og heter Sukau B&B, står navnet Shu, og da vet de hvem det er!
Vi syns litt synd på bussjåføren, da vi er de eneste passasjerene. Det er en 12 seter Hi-ace. (Bas Mini). Bussen kjører, og han plukker opp en passasjer til, som tydeligvis er en han kjenner. De skal forbi et marked, så en butikk, så et annet sted... Litt omvei, men jeg får smakt en Gukai (RM1), som minner om en smultring. Nam! Tar cirka 2 timer og 30 min til Sukau, som er en liten landsby ved elva. Vi blir kjørt til døra av bussjåføren. Fantastisk service syns jeg, men det er visstnok vanlig her... Vi blir møtt med: "Miss Helle?" Yes yes... Det er oss.
Sandakan, dag 2
Det går lokalbuss fra Sandakan til Sepilok Orang Utan senter. (de hjelper Aper fra fangenskap osv tilbake til jungelen). Her kommer man med bussen cirka 30-45 minutter før de skal mates. Alle går ut til en platform der man kan se på at de mates. Masser og hauger av mennesker, men vi står godt og ser godt. Ikke så spennende som reklamen sier, men greit nok. Går en liten sti cirka 700 meter (kunne gått lenger), men det er ufattelig fuktig og varmt, så vi må kaste inn håndkledet og innse at det er ikke helt behagelig i varmen. Går tilbake i litt gjørme til utgangspunktet og ser en utstilling om Orang Utan og litt om noen mini-neshorn som også finnes på Borneo. Deilig aircondition på utstillingen gir ny energi. Etter dette ser vi en film om rehabilitering for Orang Utan'er, som er veldig god og gir mye informasjon. Det finnes 4 typer "apes" som er nærmere mennesker enn vanlige "monkeys". Orang Utan, Gorilla, og 2 typer Sjimpanser. Orang Utan er 96,2% identisk med menneske, og mennesker er dens største trussel...
Ferdig med å se på aper for denne gang. Drar tilbake til Sandakan og går opp til turistinfo igjen, da vi har bestemt oss for å ta til Kinabatangan, men har hatt problemer med å komme i kontakt med budsjett utgaven av turer. Får et nytt nummer. Så går vi til bussterminalen og får vite at det går en buss kl. 13.00 dagen etter. Supert...
(På bussturen tilbake syns jeg noe beveger seg i boxershortsen... Jeg har en igle som suger litt blod på låret. Ops... Litt frebilsk hiver jeg den opp og den lander på setet ved siden av. Spør billettkonduktøren om det er ufarlig, og han sier OK, OK. Iglen er vanligvis cirka 1-2 cm lang og 3-4 mm tykk. Denne er mer som en sort regnsnegle, så sier litt om hvor mye blod den har sugd. Konduktøren tramper på den, og bussgulvet er fullt av blod og død igle)
Går ned på hostellet igjen. Helle ringer og bestiller overnatning. Alt ordner seg. Overnatning inkl frokost koster bare RM40. Middag RM10 per pers. Slapper av litt på hostellet, da det er kokvarmt og leser. Går ut og spiser på noe som tidligere var "Easy Cafe", men nå heter noe med Seafood. Andre gang vi spiser her... God mat, og super service. Koster cirka RM50 for to personer, med kaffe, te og øl. Og blir veldig mett!
Pakker ting på hostellet, så er nesten klar for å ta av sted dagen etter.
Ferdig med å se på aper for denne gang. Drar tilbake til Sandakan og går opp til turistinfo igjen, da vi har bestemt oss for å ta til Kinabatangan, men har hatt problemer med å komme i kontakt med budsjett utgaven av turer. Får et nytt nummer. Så går vi til bussterminalen og får vite at det går en buss kl. 13.00 dagen etter. Supert...
(På bussturen tilbake syns jeg noe beveger seg i boxershortsen... Jeg har en igle som suger litt blod på låret. Ops... Litt frebilsk hiver jeg den opp og den lander på setet ved siden av. Spør billettkonduktøren om det er ufarlig, og han sier OK, OK. Iglen er vanligvis cirka 1-2 cm lang og 3-4 mm tykk. Denne er mer som en sort regnsnegle, så sier litt om hvor mye blod den har sugd. Konduktøren tramper på den, og bussgulvet er fullt av blod og død igle)
Går ned på hostellet igjen. Helle ringer og bestiller overnatning. Alt ordner seg. Overnatning inkl frokost koster bare RM40. Middag RM10 per pers. Slapper av litt på hostellet, da det er kokvarmt og leser. Går ut og spiser på noe som tidligere var "Easy Cafe", men nå heter noe med Seafood. Andre gang vi spiser her... God mat, og super service. Koster cirka RM50 for to personer, med kaffe, te og øl. Og blir veldig mett!
Pakker ting på hostellet, så er nesten klar for å ta av sted dagen etter.
Sandakan, dag 1
Tid for å finne ut hva byen tilbyr. Vi vet det er noen aper vi kan se på, en skilpaddeøy og litt annet. Starter på turistinformasjonen, og får hjelp av en dame som er fantastisk hyggelig og hjelpsom. Hun kan mye og vi får gode råd! Vi finner vel ut at skilpadder ikke er verdt det (minimum RM280 ++ per person), men har lyst på elvetur. Her finnes en del operatører, og man kan ta fra billig til dyrt.
Vi er ikke sikre, så vi har lyst til å dra på en strand for å slappe av... Dette viser seg å ikke være så lett uten at det koster fra RM350 og opp til RM1500. Sykt dyrt... Dette forstår damen på turistinformasjonen uten at vi sier så mye, og hun anbefaler å gå til Hotel Sabah for å benytte svømmebasseng til RM26 per pers. Verdt hver krone... Liggestoler, kaldt vann (i motsetning til havet her som ikke er kaldt...). Helle møter en av sine elever og en tidligere elev og deres foreldre. Liten verden må man si...
Etter en slappedag, så bestemmer vi at vi vil se aper dagen etter.
Vi er ikke sikre, så vi har lyst til å dra på en strand for å slappe av... Dette viser seg å ikke være så lett uten at det koster fra RM350 og opp til RM1500. Sykt dyrt... Dette forstår damen på turistinformasjonen uten at vi sier så mye, og hun anbefaler å gå til Hotel Sabah for å benytte svømmebasseng til RM26 per pers. Verdt hver krone... Liggestoler, kaldt vann (i motsetning til havet her som ikke er kaldt...). Helle møter en av sine elever og en tidligere elev og deres foreldre. Liten verden må man si...
Etter en slappedag, så bestemmer vi at vi vil se aper dagen etter.
Sandakan
Kommer til bussholdeplassen som er et stykke utenfor byen. (Kartet vi har med sier den er i byen). Taxi fra buss til hostel koster RM12, så ikke all verden det. Hostellet koster RM 40, så vi bestemmer oss for å ta to netter først. Sjekker inn og spiser... Det her virker som en mye hyggeligere by enn KK. Tid til å sove...
Mount Kinabalu Park
Buss fra Kota Kinabalu er fra Inamam. Dit kommer man enten med Taxi (30 RM) eller Buss... (da det var så tidlig, prøvde vi bare taxi...) Vår taxisjåfør sier at vi bare skal ta det med ro, da det kommer til å være masse folk som maser på oss når vi går ut av taxien, og jammen har han rett. cirka 10 hender inn av taxien før vi kommer ut, men så fort vi sier Sida, så hjelper de oss over til bussen og sørger for å kjøpe billett og vise oss sete. Kjekt egentlig...
Bussen kjører i tusen der det bør kjøres litt saktere, men det virker trygt nok. Etter 1 time og 15 min stopper bussen og han vi betalte til og fikk billett fra sier at vi er der... Hiv ting sammen og hopp av buss, og innen vi ser bagasjen ligge der kjører bussen. Men malayer er ærlige, så det er ikke noe problemer her :)
Ankommer resepsjonen og alle spør om vi vil være med å spleise på en guide til fjelltur. Nei takk...Skal bare se litt natur og ikke opp på 4000 meter. Får vite at vi ikke kan sjekke inn før kl 14, men vi kan oppbevare bagasje.
Da vi ikke er fjellklatrere velger vi å gå litt rundt i noen "stier" og se på blomster, trær, dyr og det som ellers er spennende. Alt er fuktig, vått og varmt, og vi skulle gå en liten tur før frokost...
Da vi ikke er fjellklatrere velger vi å gå litt rundt i noen "stier" og se på blomster, trær, dyr og det som ellers er spennende. Alt er fuktig, vått og varmt, og vi skulle gå en liten tur før frokost...
Regnskogsti
Blir nesten 1,5 time, og så endelig noe mat. Det er mye små kryp og spennende planter, men aller mest sommerfugler! Spiser litt, går ut til veien og ned til resepsjonen igjen og finner et sted i sola og sover litt der. Dette er et utsiktspunkt, så mange vil at vi skal ta bilde av dem...
Fargerik bille
Kl blir 14 og vi får sjekket inn... Blir kjørt opp til "hytta" og der er det deilig kjølig. Varme litt nudler, spise litt mer, sitte og kikke litt utenfor, lese... vips så er det middagstid. Går til noe lokalt, som ender med å koste RM30 for begge... Inne på området koster det minimum RM65 for mat per person! Masse penger spart på å gå cirka 100 meter ekstra og over en motorvei. (fjellvei).
Deilig kjølig her oppe, så jeg sovner cirka halv ni og sover helt til 8 dagen etter... På tide å pakke ting og spise litt frokost.. Bærer ting til oppbevaring og inntar turens hittil største frokost! Alt mulig av mat som ikke er nudler eller ris. Deilig variasjon.
Står ute og venter på buss til Sandakan, og det går 10 min over tid, 20, 30... 45 og der kommer den. Busstider er ganske cirka her, og den kan gjerne kjøre før eller etter. Beste tips til andre er å være der 15 minutter før, og satse på at den er der cirka til når de sier den skal være der. Flott busstur og får se at Sabah (området vi er på Borneo) har stor forskjell på rik og fattig. Flott landskap, og mye forskjellig å se på. Bussturen fra Kota Kinabalu (KK) til Mount Kinabalu er ganske svingete, så ikke noe for folk som blir bilsyke. Ellers er det ikke så svingete etter Ranau. Det er som en vestlandsvei over et fjell i høy fart.
Deilig kjølig her oppe, så jeg sovner cirka halv ni og sover helt til 8 dagen etter... På tide å pakke ting og spise litt frokost.. Bærer ting til oppbevaring og inntar turens hittil største frokost! Alt mulig av mat som ikke er nudler eller ris. Deilig variasjon.
Står ute og venter på buss til Sandakan, og det går 10 min over tid, 20, 30... 45 og der kommer den. Busstider er ganske cirka her, og den kan gjerne kjøre før eller etter. Beste tips til andre er å være der 15 minutter før, og satse på at den er der cirka til når de sier den skal være der. Flott busstur og får se at Sabah (området vi er på Borneo) har stor forskjell på rik og fattig. Flott landskap, og mye forskjellig å se på. Bussturen fra Kota Kinabalu (KK) til Mount Kinabalu er ganske svingete, så ikke noe for folk som blir bilsyke. Ellers er det ikke så svingete etter Ranau. Det er som en vestlandsvei over et fjell i høy fart.
Subscribe to:
Posts (Atom)